Mye laks og sjøaure har blitt høstet fra Mandalselva gjennom tidene. I eldre bøker kan man lese om det gode fisket som var frem til begynnelsen av 1900- tallet. Mandalslaksen var i flere hundre år en ettertraktet eksportvare. Den kjente presten Peder Claussøn mente at utførelse av laks fra Mandal omkring år 1550 lå på ca. 140-170.000 kg årlig. I tillegg til dette kommer den fisken som gikk til eget konsum i distriktene. Mot slutten av 1500- tallet må det ha kommet en nedgangsperiode for laksefiske. Omkring 1610, da Peder Claussøn skriver sin beretning, er fangstkvantumet bare halvparten eller tredjeparten av hva det var i hans ungdom, et halvt århundre tidligere. Det er ikke usannsynlig at for hard beskatning kan ha vært årsaken.

Utover 1600- tallet ser det ut til at fangstene synker ned mot 50.000 kg årlig. Dette førte til økende priser som fullt oppveide lavere fangster. Folk klager også over fallende fangster utover 1700- tallet, men den rammet ikke alle like hardt. Når en leser presten Schavlands nøkterne beretning fra 1775 får en et tydelig inntrykk av at det er stor forskjell på fiskerettene. Flere av dem gir "liden fordeel", andre har gjort sine eiere til velstående menn. Både på 16 og 1700- tallet er tendensen at fiskerne ute i elvemunningen og langs kysten tar en stadig større del av fangstene.

Grafene under viser hvordan den videre utvikling i fangstene var. Offisiell statistikk får vi først fra 1876. Med stadig økende beskatning, ikke minst i sjøfisket, minket laksestammen sterkt. Statistikken viser at fangstene fra 1876 og fremover dreier seg om 20.000 kg, men med topper over 30.000 kg. I perioden 1880 - 1900 gir elva et utbytte som plasserer den blant de aller beste lakseelvene i landet. I 7 av disse årene var den nummer 1.